NS-EN17206
DEL 4 - Overlastvern, historien bak
Den nye europastandarden for scenemaskinerier har utvilsomt gjort sitt inntog i norge. Hva betyr det for oss? Ikke glem at standarden skal dekke scenetrekk og maskiner over hodet på folk, og også orkestergraver, «toasters», robotrisere og skinnesystemer etc. I denne artikkelserien fokuseres det på scenetrekk og maskiner over hodet på folk.
Overlastvern - historie
Det florerer en del rykter, personlige meninger, og ikke minst, litt forvridde fakta rundt overlastvern, krav til overlastvern, og historien bak dette. Vi har vel alle hørt det, eller kanskje plumpet ut med det selv:
«...men i Svensk Standard var det tillatt med slurekobling!»
eller:
«...alt var mye bedre før, i igvw SQP2 D8+-klassen var det jo tillatt med slurekobling!»
La oss se litt nærmere på det...
Svensk Standard SS 757 15 01
Svensk Standard legger ned følgende krav:
- Maskiner med løftekapasitet på 1000kg eller mer skal ha overlastvern.
- Maskiner med løftekapasitet på 1000kg eller mer skal også ha lys- eller lydsignal som varsel på overlast.
Men; Svensk Standard har en åpning for at kjettingtaljer kan utstyres med slurekobling for å hindre overlast, fremfor elektronisk overlastvern.
Igvw SQP2
I 2010 ble igvw SQP2 skrevet. Igvw er en tysk interresseorganisasjon for eventbransjen, som blant annet har forfattet en rekke kvalitetsstandarder for rigging og løftemekanikk, bygging av dekorelementer, brannsikring/-hemming etc. Igvw SQP 2 er en standard for elektriske kjettingtaljer som brukes i eventindustrien, der klassene D8, D8+ og C1 ble definert. OBS: Dette er ikke en offisiell tysk standard. Det tyske ordet "standard" betyr "praksis". Ordet "norm" er det tyske ordet for standard. Dokumenter som starter på "DIN" er offisielle tyske standarder der "N" står for ordet "norm".
Les nyeste SQP 2 her.
I igvw SQP 2, seksjon 3, kan vi lese de tre definisjonene på klasser for kjettingtaljer, som vi kjenner så godt; D8, D8+ og C1. Videre i kapittel 4 ser vi bruks- og kravtabeller for kjettingtaljer i de samme klassifiseringene. Brukstabellen for kjettingtaljer, kapittel 4, første del, viser oss de tre klassene og konkret de tre forskjellige bruksområdene. Kravtabell for de samme klassene ser vi i seksjon 4.1. Her kan vi lese «Slip clutch as protection against overloading», med svarene «Yes» for D8, og «no» for D8+ og C1. Det er altså ikke aksept for å benytte clutchen i en motortalje som overlastvern, heller ikke på D8+ taljer.
«..men..praktisk talt alle D8+ taljer benytter jo slurekobling som overlastvern?»
Ja, de gjør jo det? I SQP2 finner vi nemlig fotnote 1. Den sier:
1) In statically indeterminate systems: cutoff at 120% of the lifting capacity.
In statically determinate load systems: overload protection through slip clutch is possible.
Så, hva er konklusjonen?
Svensk standard, utgave 2, ble sluppet i 1996. Denne standarden er 26 år gammel i år. Her var det krav om overlastvern, med lys- eller lydsignal. Men, for maskiner under 1000kg så gjorde man et unntak der slureclutchen kan brukes. Denne standarden er nå så gammel at den har status utgått, og kan ikke lenger legges til grunn i en maskininstallasjon.
Heller ikke i tysk praksis, igwv SQP 2, har slureclutchen vært tillatt brukt som overlastvern, i utgangspunktet. På tross av dette ble det skrevet et unntak i praksisen, som kan benyttes i de tilfeller der man løfter en statisk bestemmelig last. I de tilfeller der man løfter en statisk ubestemmlig last har det vært krav om en "cutoff" ved 120% belastning.
Det er også en rekke tilleggskrav rundt overlastvernet i NS-EN17206, og dets funksjon. Det kan du lese om her.
«Men..hva er statisk bestemmelig og ubestemmelig last?»
Definisjon på statisk bestemmelig og ubestemmlig last (og mye annet om NS-EN17206) besvares her.