Hva er egentlig et løfteredskap?

Vi er i en bransje med store mengder utstyr som bærer last. Dette kan være løfteredskaper som stålwirer, kjettinger og sjakler, men det kan også være takbraketter og truss, eller rør, clamps og kroker for lyskastere og annet teknisk utstyr. Er eksempelvis truss definert som løfteredskap, er det faktisk ikke lov å bruke STAC Chain, og hva er egentlig kravene til kontroll av truss?

Definisjoner og kommentarer

For å finne ut av dette er vi helt nødt til å se på hvordan lovverket definerer ordene. Alle henvisninger til disse definisjonene vil du finne som fotnoter i denne artikkelen. Det er disse definisjonene som forteller oss hvordan vi skal forstå konkrete ord i lovverket.

I tillegg har hvert direktorat/tilsyn en rekke kommentarer til lovverket. Disse er skrevet på et litt mer «folkelig» språk slik at du og jeg får hjelp til å tolke lovverket riktig. Disse kommentarene er å anse som en del av forskriften når det kommer til hva som er riktig tolkning, fordi disse kommentarene forteller med et enklere språk hva eksempelvis arbeidstilsynet anser som et løfteredskap.

«Kan du skrelle halvparten av alle potetene?»

(Nei da, det har ikke klikka! Pust rolig og les videre.)

Når du skal lese forskrifter og lovverk, og også standarder, er det avgjørende at du legger personlige meninger til side mens du leser og tolker akkurat det som står skrevet. Dette betyr at du må gjøre en slags «reset» av hodet og ikke tenke på hvordan du selv ønsker å tolke noe. Du må lese hva det faktisk står der, litt som å programmere:

Bildet på siden her kan bety to ting:

Enten: "Kan du skrelle halve mengden poteter?"

eller: "Kan du skrelle halvparten av alle potetene?"

Hva vil være rett, og hvorfor vil det eventuelt være feil å skrelle halve poteter? Nettopp: Fordi du ønsker at det skal bety noe annet, fordi det ikke virker logisk å skrelle halvparten av alle potetene.

Løfteredskap?

Ok, la oss da se på dette med løfteredskap! Et løfteredskap må oppfylle flere kriterier for å kunne kalles et løfteredskap:

• Forskriftene sier at disse fire kriteriene må oppfylles dersom noe skal kalles et løfteredskap:[i]
  • Redskapet må ikke være påmontert maskinen (maskinen er i dette tilfellet motortaljen, scenetrekket eller annet løftemaskineri).
  • Redskapet må være et redskap som gjør det mulig å gripe lasten med maskinen.
  • Redskapet må være plassert mellom maskinen og lasten, eller på selve lasten.
  • Redskapet må settes i separat omsetning, altså selges som en fri enhet.
• Kommentarene sier:[ii]
  • Løfteredskap er normalt utstyrt med en anordning for å holde lasten, for eksempel en krok.
  • Utstyr som er plassert mellom «gripeanordningen på maskinen» (f.eks. taljekroken) og lasten, eller direkte på lasten, er å anse som løfteredskap.
  • Løfteinnretninger som er integrert på selve lasten, er ikke å anse som løfteredskap.
  • Produkter som selges for å festes på selve lasten (som f.eks. et løfteøye), anses å være løfteredskap.

En truss, eksempelvis, er ikke et redskap som er påmontert lasten, og heller ikke et redskap som gjør det mulig å gripe lasten. Hvis vi ønsker å definere kun det tekniske utstyret som «last», så er heller ikke trussen påmontert selve «lasten». Det forskriftskravet som blir oppfylt, er kun det siste: at det settes i separat omsetning. Ettersom forskriftsteksten skriver «og», så må alle kriteriene over være oppfylt for at noe skal kalles et løfteredskap.

Trussen gjør heller ikke at lasten kan gripes direkte med taljen: Taljekroken kan ikke hukes rett inn på trussen med mindre vi benytter noe mellom kroken på taljen, eller scenetrekket, og selve trussen. Og HER kommer løfteredskapet inn i bildet: Vår softsteel er det første løfteredskapet i en trussinstallasjon! Alt nedenfor der er selve lasten, altså selve konstruksjonen bestående av trussen i seg selv, lampene, krokene til lampene (eller annet teknisk utstyr), røret du bruker for å henge en lampe på hver side av trussen, sikkerhetswiren og hele pakka. Det er nemlig et par andre ting vi må huske på om kravene til løfteredskap, sett i forhold til en truss:

• Løfteredskap skal være CE-merket for å vise at de er produsert etter et direktiv, eller harmonisert standard.[iii]
  • Ikke all truss er CE-merket, fordi ikke all truss er produsert etter et direktiv, eller en standard der CE merking er et krav.
• Løfteredskap skal være merket med størst mulig arbeidsbelastning (WLL).[iv]
  • Svært få trussprodusenter har WLL-merket på identifikasjonsetiketten.

Så, altså, for å oppsummere:

• Har trussen din CE-merke? Kanskje. Noen har, og noen har ikke.
• Har trussen din WLL-merke, slik maskinforskriften krever? Nei, sannsynligvis ikke
• Har trussen din iberegnet dynamisk faktor i sin oppgitte maksimale last? Nei.

Så hva er da en truss definert som?

I en annen forskrift kan vi lese at «arbeidsutstyr» er betegnelsen på alt mulig utstyr, som også betyr alt av utstyr som brukes når man lager et produkt / utfører arbeid[v]. Vi utfører arbeid når vi rigger, og vi skaper et produkt som er showet, foredraget, eventet eller det vi produserer.

Truss faller inn under denne definisjonen. Slikt arbeidsutstyr er ikke dekket av maskinforskriften, men blant annet produsentforskriften, som også styrer krav til dokumentasjon. Bruk og krav om kontroll styres av «Forskrift om bruk av arbeidsutstyr», og brukermanualen på arbeidsutstyret.

Sammenlign en truss med for eksempel en konteiner eller en «big-bag»: Begge disse utstyrstypene er utstyr som benyttes til å samle flere enheter sammen i en enhet. Se for deg at det skal løftes mange sekker med sement høyt opp i en boligblokk under bygging, eller at det utføres rivningsarbeider høyt oppe i en bygning og alle rester må samles før de kan løftes ut av bygningen. Konteineren er arbeidsutstyr fordi den har som hovedmål å samle alle de små enhetene.

På samme måte så er truss en type utstyr som benyttes for å samle flere enheter sammen, for eksempel flere lyskastere eller annet teknisk utstyr. Noen ganger står trussen på bakken, noen ganger henger den i luften. Når den henger i luften, gripes den ved hjelp av et løfteredskap (eksempelvis en softsteel) og løftes opp ved hjelp av arbeidsutstyr for løft av last (eksempelvis en motortalje eller et scenetrekk).

Men kan det ikke være definert som et "arbeidsutstyr for løfting av last"?

Denne definisjonen i lovverket innebærer bruken av ordet maskin. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr har ingen definisjoner av ordet maskin, men la oss se på maskinforskriften! Der er maskin definert som noe som drives, altså som har et driftssystem. En truss har ikke et driftssystem, altså kan det ikke være en maskin. (Med betegnelsen «arbeidsutstyr for løfting av last» mener man slikt som f.eks. ei kjettingtalje eller en vinsj.)

Kan jeg definere truss som et løfteredskap, hvis jeg vil?

Det kan du absolutt! Det ville i så tilfelle være snakk om ett eller flere trusselementer satt sammen til et type løfteåk, med clamper med løfteøyer som sitter på spesifikke steder, slik at du kan feste kroken på maskinen rett i trussen. Det er dette du gjør når du bygger et frontlystrekk på et kulturhus.

Med en slik fast konstruksjon vil du kunne definere en maksimal last (WLL) ut fra lasttabellen, med fratrekk for den forventede levetiden / det antall lastsykluser du velger å definere i din risikovurdering av produktet/maskinen, dynamiske laster og andre variabler du må ta med. Så må du vurdere om hele denne sammensetningen av komponenter oppfyller kravene til et løfteredskap, sammenfatte all dokumentasjon iht. maskinforskriften, og skrive og signere en samsvarserklæring.

Men … du nevnte S.T.A.C. chain?

Ja, absolutt! For de som ikke kjenner konseptet, så er dette en type utstyr som benyttes til presis posisjonering av opphengspunkter på en sceneteknisk produksjon, og som har vært en kilde til enormt mye forvirring på grunn av sin kjetting-lignende form. Det har også oppstått stor forvirring på grunn av denne setningen i maskinforskriften: «Dersom det nyttes kjettinger med sveisede ledd, skal de være kortlenket.»[vi]

S.T.A.C. chain skal ikke brukes mellom lasten (trussen) og maskinen (motortaljen), og derfor er heller ikke S.T.A.C. chain et løfteredskap. S.T.A.C. skal brukes som innfesting til maskinen. Det betyr at den ikke løfter, men at den holder last. S.T.A.C.-kjettingen holder seg i samme posisjon hele tiden, den gjør ingen løft.

(Sitter du nå og lurer på om jeg er gal, ettersom sjakkelen eller stålwiren som brukes over talja, DEFINITIVT defineres som et løfteredskap? Joda, jeg ser den. Årsaken til at disse er definert som løfteredskap, er at produsenten har produsert dem som løfteredskap, fordi de (forhåpentligvis) kommer med dokumentasjon som viser til maskinforskriften.)

«Men det kan da ikke være sånn med NOEN andre produkter?»

Joda! Veldig mange, faktisk! Ta for eksempel en ren stålwire: Når du kjøper en enkel rull med stålwire, er dette kun en stålwire og ikke noe løfteredskap. Så snart en produsent har laget et redskap bestående av selve stålwiren, to presslåser, eventuelle kauser, ringer og så videre, og i tillegg merket wiren med CE-merke, WLL og serie-/batchnummer, ja, DA har du et løfteredskap. Og dette løfteredskapet faller inn under maskinforskriften.

En stålwire alene, levert på trommel, er ikke et løfteredskap, av de samme grunnene som at en truss alene ikke er et løfteredskap:

• Det er ikke mulig å gripe lasten direkte med en stålwire (den har ingen måte å feste seg på).
• Siden det ikke er mulig å gripe lasten med stålwiren, kan du ikke bruke stålwiren mellom lasten og maskinen.
• Den har ikke CE-merke. Den har faktisk ingen merking i det hele tatt. Det er trommelen som innehar merkingen.
• Den har ingen bestemt WLL, den har kun en bruddlast (fordi produsenten av wiren ikke vet om den skal brukes på en bergingsbil for å taue lastebiler, eller om den skal brukes i en kran).

Hva da med sakkyndig kontroll? Gjelder ikke det bare løfteredskap, maskiner og kraner og sånt?

Kanskje er dette en ny tanke her i Norge, men ser vi ut i europa så er dette slettes ikke nytt. Europeerne har i flere år sett på oss med et lite skråblikk fordi vi tradisjonelt har valgt å klassifisere en truss som et løfteredskap og dermed selv lagt dem under bestemmelsen for sakkyndig kontroll. Hva som har gjort at vi har valgt å klassifisere truss som løfteredskap her til lands, er uvisst, men hovedsaken nå er at vi ser på lovverket og produktene i sammenheng, og ser hvordan produsentene egentlig har produsert utstyret vi bruker. På den måten blir flere brukere bevisste på dette i hverdagen. Siden en truss ikke er et løfteredskap så er det ingen krav til årlig sakkyndig kontroll av denne.

Men er det feil å utføre sakkyndig kontroll på truss og STAC chain? Det vil ikke være mulig gjennomføre en «sakkyndig kontroll av løfteredskap» på utstyr som ikke er løfteredskap, men det er mulig å gjennomføre (og SKAL gjennomføres) fagkyndige kontroller, altså kontroll av arbeidsutstyr. Disse skal gjøres etter produsentens anvisninger, av en fagkyndig person som innehar nok kunnskap til å kontrollere truss. Dette kan gjøres av personer som arbeider med, og har god fagkunnskap på det aktuelle arbeidsutstyret, men det må ikke være en sakkyndig kontrollør fra et sakkyndig kontrollselskap.

Om noen selv velger å la en sakkyndig kontrollør gjennomføre en fagkyndig kontroll så er det ikke noe galt i dette, men det er altså ikke påkrevet fra hverken produsent, importør eller i det Norske lovverket.