Hva skal vi ha opplæring i, og hvilke typer opplæring finnes?

Alle som er på arbeid i Norge, er underlagt en rekke lover og forskrifter. Disse regulerer alt fra hvilken farge du skal ha på et fareskilt, til hvilken sittestilling du skal ha på kontoret ditt, og hva slags opplæring du skal ha i bruk av det arbeidsutstyret du benytter. Forskrift om utførelse av arbeid (FOR-2011-12-06-1357) forteller oss hvordan vårt arbeid skal utføres. Kapittel 10 i denne forskriften gir oss kravene til opplæring ved bruk av arbeidsutstyr.

Risikovurdering

Alle arbeidsoppgaver som kan medføre en viss risiko, skal risikovurderes av arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap. HMS-arbeidet skal ledes av arbeidsgiver, men arbeidstaker skal være delaktig.[i]

Når en risikovurdering viser at arbeidsutstyret som skal brukes, kan forårsake skade ved feil bruk, skal arbeidstaker ha opplæring i bruken av dette utstyret. Arbeidsleder/arbeidsgiver har ikke lov til å sette personell som ikke har fått opplæring i bruk av arbeidsutstyret, til å jobbe med det aktuelle utstyret.[ii]

Dokumentert sikkerhetsopplæring, det er vel mye pes?

Ok, da har vi etablert at alle som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt tidligere (altså som kan forårsake skade), skal ha opplæring. Holder det med en liten fem-minutter før vi setter i gang med dagens arbeid?

Antakelig ikke. Forskriften krever at opplæringen skal dokumenteres skriftlig.[iii] Den skal være både praktisk og teoretisk, den skal gi kunnskap om utstyrets oppbygning, betjening, bruksegenskaper og bruksområde samt vedlikehold og kontroll av utstyret. I tillegg skal opplæringen også gi kunnskap om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og bruksanvisning.[iv]

Hvem kan gi dokumentert sikkerhetsopplæring?

Denne opplæringen kan gis av arbeidsgiver eller andre som har nødvendig kunnskap om utstyret som skal brukes.[v] Man skal imidlertid være klar over at man alltid vil ha et ansvar for at opplæringen man gir, er rett, og man må selv kunne forsvare opplæringen man har gitt, dersom dette skulle bli nødvendig.

«Ikke noe problem – jeg er sertifisert rigger, så det går fint»

Njaei … Her må vi se litt på noen ord som ofte blandes mellom engelsk og norsk. Vi hører ofte at personer blir «sertifisert operatør» av et høyttalersystem, eller at de er «sertifisert scenerigger».

Det engelske ordet for sertifisert er faktisk ikke certified, slik man kanskje skulle tro. Det engelske ordet for sertifisert er licensed. Førerkort heter driver’s license på engelsk, ikke driver’s certificate. Det vi ofte mottar når vi er på kurs i utlandet, er et certificate of attendance. Eller vi får tittelen certified operator, noe som betyr at vi har mottatt en opplæring, og at den som holdt kurset, mener at vi har nødvendig kunnskap.

I Norge kreves det dokumentert sikkerhetsopplæring gitt av en sertifisert opplæringsvirksomhet (altså som har fått utstedt «lisens» fra staten) kun for et utvalg kraner, flere typer anleggsmaskiner, og for truck. For alle andre ting, slik som personløftere, kjettingtaljer, løfteredskap, teaterinstallasjoner med mer, er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at opplæringen er god nok.

Men når jeg har gjennomført den dokumenterte opplæringen, så er det bare å gi gass, ikke sant?

Ja, det skulle man tro, men du skal også ha opplæring på akkurat det arbeidsutstyret du skal benytte.[vi] Slik må det være, for selv om du har vært på et kurs i produksjonsrigging hos oss, og dette kurset omhandlet motortaljer, så har ikke dette kurset tatt for seg alle motortaljetyper i hele verden. Dette gjelder også for sveivestativer, truss og så videre. Her vil det alltid være små variasjoner mellom de forskjellige produsentene, og disse skal fanges opp av dette kravet om utstyrsspesifikk opplæring.

Denne opplæringen skal skal også dokumenteres, slik at det kan bevises at vedkommende arbeidstaker har vært igjennom «utstyrsspesifik opplæring» på det aktuelle utstyret.

Oppsummering

Kort fortalt:

1. Alle som bruker arbeidsutstyr som medfører en viss risiko, skal ha opplæring i bruken av det arbeidsutstyret.
2. Du har ikke lov til å jobbe med utstyr som du ikke har fått dokumentert sikkerhetsopplæring i, og lederen din har ikke lov til å sette deg til å utføre arbeid med utstyr som du ikke har fått opplæring i.
3. Denne opplæringen skal dokumenteres. En muntlig beskjed om at du har fått opplæring, vil ikke være nok.
4. For kran, flere anleggsmaskiner, og truck skal opplæringen gis av sertifiserte aktører, for «alt annet» er kravet at instruktør har «tilstrekkelig kunnskap».
5. I tillegg til dokumentert sikkerhetsopplæring skal du også ha utstyrsspesifikk opplæring. Denne skal også dokumenteres.
6. Kort fortalt vil en dokumentert sikkerhetsopplæring lære deg å «tenke som en rigger», mens en utstyrsspesifikk opplæring vil være en gjennomgang av brukermanualen til for eksempel en motortalje. Å gjennomgå manualen gjør deg ikke kjent med rigger-faget, men du lærer hvordan en bestemt talje fungerer, mens en dokumentert sikkerhetsopplæring kan gjøre deg kjent med rigger-faget, men vil ikke lære deg hvordan en spesifikk talje fungerer.